Er du Coop-medlem finnes det et eget forbrukslån kallet Coop fordelslån, som gir deg konkurransedyktige betingelser på lån opp til 350.000kr. Lånet tilbys gjennom EnterCard som er en av Skandinavias største finansinstitusjoner, med blant annet svenske Swedbank som eier.

Med Coop sitt fordelslån kan du låne fra 10.000kr. Og opp til 350.000kr. Med en løpetid på opp til 12 år. Maksimal løpetid på lånet varierer imidlertid med lånets størrelse, slik at maksimal løpetid på et lån på bare 10.000kr. Bare er på 12 måneder. Nominell rente på lånet ligger på 7,95% til 19,95%, hvilket er ganske standard i dagens marked. Som hos alle andre banker, vil rentebetingelsene du blir tilbudt variere ut fra din kredittscore, som beregnes når du søker om lånet.

Etableringsgebyret er på 500kr. Uansett lånestørrelse, hvilket er lavt sammenlignet med mange tilsvarende lån. Det månedlige termingebyret, som Coop kaller fakturagebyr, er på 45kr.

I motsetning til de fleste andre forbrukslån som tilbys i Norge i dag, er det ikke mulig å ha en medsøker på Coop sitt fordelslån. Lånet tilbys utelukkende personlig, med bare en person som ansvarlig for lånet.

Coop fremstår som en ansvarlig långiver, ved at de krever at det sendes inn både seneste lønnsslipp og selvangivelse, slik at banken får en oversikt over både inntekt, fradrag og andre lån. Det vil selvsagt bare fremkomme lån på selvangivelsen som ikke er tatt opp inneværende år, men det er fremdeles bedre enn å ikke sjekke gjeldsforholdene til lånesøkeren i det hele tatt.

Krav for å få Coop fordelslån

Første kravet for å fp innvilget lånet er selvsagt at du er Coop-medlem, og du må oppgi ditt medlemsnummer på lånesøknaden. I tillegg må du være over 18 år og ikke ha noen registrerte betalingsanmerkninger. Det er et krav at du har fast inntekt, men det er ikke noe minimumskrav til denne. Inntekten din vil bli vurdert opp mot resultatet av kredittvurderingen av deg og beløpet du ønsker å låne, når banken vurderer om din lånesøknad skal innvilges.

Det blir stadig flere banker og låneutbydere i Norge som tilbyr nordmenn forbrukslån. Flere aktører på markedet betyr også at man som forbruker kan forholde seg til mer konkurransedyktige betingelser, men fortsatt er det et stort spenn mellom de billigste og de dyreste forbrukslånene. Hvis du setter av et par timer på å gjøre detektivarbeid før du søker forbrukslån kan det spare deg mange tusen kroner.

Research kan gi god timepris

Det finnes ikke noen statistikk som sier hvor mange nordmenn som hopper på det ”første og beste” når de søker forbrukslån. Allikevel kan man godt forstå at enkelte banker kun overlever på aggressiv markedsføring. Det anbefales alltid at man er veldig nøye og punktlig når man søker lån. Det skal i utgangspunktet ikke være noen forskjell på om man søker billån, boliglån eller forbrukslån – i siste ende er det din lommebok det går ut over hvis man velger et lån med dyre betingelser.

Når man søker slike lån på internett står man overfor et valg. Du kan enten sende inn personligopplysningene dine til en såkalt låneagent og satse på at de kan finne det beste lånet for deg. Eventuelt kan du selv klikke deg rundt på flere bankers hjemmesider, sende inn en søknad til hver av dem (det tar bare få minutter) og selv sammenligne tilbudene bankene kommer med. Fordelen med å gjøre jobben selv er at du vet nøyaktig hvilke banker du søker hos og hvilke tilbud de forskjellige bankene kommer med. En låneagent vil aldri dele denne informasjonen med låntaker, noe som betyr at du aldri vet om markedet egentlig kunne gitt deg et bedre lån.

Hva er grunnen til at forskjellige banker gir forskjellige svar?

Bankene gir deg et tilbud som følge av den risikoen de selv føler at de tar når de gir lån til en ny kunde. Risikoen defineres ofte som sannsynligheten for at banken får tilbakebetalt pengene innenfor rimelig tid. Ville du lånt ut dine egne penger til privatpersoner du ikke kjenner uten å ta betalt for det? Neppe. Og slik tenker også bankene.

Det er primært to grunner til at man kan få ulike betingelser hos ulike banker. Først og fremst handler det om hvordan bankene bruker ulike algoritmer for å vurdere kundene. Èn bank kan se på en 18-åring med 400,000 kroner i årslønn som en sikker betaler mens andre banker vil bli litt bekymret på grunn av personens unge alder. Noen banker definerer trygd og andre offentlige støtteordninger som ”sikker inntekt” mens andre banker krever at låntaker skal kunne dokumentere inntekt fra arbeid. Det er hovedgrunnen til at man kan få ulike lånetilbud fra ulike banker selv om man sender inn samme personopplysninger.

Den andre grunnen omhandler stordriftsfordeler. Bank Norwegian er et eksempel på en bank som kan tillate seg å favne bredt og tilby lån til ”alle” som følge av at de er markedsledende på forbrukslån i Norge. Nettopp derfor kan de tillate seg å ta økt risiko for å kunne kapre enda flere kunder. Du skal ikke være overrasket dersom du får avslag fra flere banker, men får innvilget lån hos et par av de største bankene i Norge. Det er slik banksektoren fungerer.

Kredittverdighet – hvilken ”score” ligger jeg på?

Kredittverdighet eller ”kreditt score” (kommer fra uttrykket ”Credit Score” som brukes i amerikansk banksektor for å vurdere kundenes betalingsvillighet) er et system som brukes for å rangere norske lånekunder. Hvis man har høy kredittverdighet, så mener også banken at man har større sjanse for å betale tilbake lånet uten purringer eller inkassosaker, og dermed har man også muligheten for å få bedre lånevilkår. Til tross for at det ikke er mulig å vite nøyaktig hvordan bankene vurderer deg, så kan du få en pekepinn ved å se hvordan du ligger an på følgende deler av livet ditt:

1. Lønn.

Hvor mye lønn kommer inn hver måned og hvor får du pengene fra? Hvis du har en høy inntekt fra jobben din vil du stille mye sterkere enn hvis du får et beskjedent beløp fra det offentlige.

2. Utestående gjeld.

Har du studielån, boliglån eller billån? Forbruksbankene vil alltid ta en titt på hvor mange hender du må mette når du har fått lønn hver måned. Hvis du allerede betjener tre forskjellige typer lån, så kan det fort hende at du blir nødt til å prioritere noen banker over andre hvis økonomien er litt svak en periode. Det blir ofte sett på som veldig negativt.

3. Alder.

Jo yngre du er, desto større sjanse er det for at den effektive renten blir høy. Selv om det finnes godt ansvarlige 18-åringer i Norge, bruker bankene statistikk og tidligere erfaringer som argument for at alder skal ha en del å si. Som ung mann eller kvinne er det ingenting du kan gjøre for å endre bankenes holdning til dette. Noen banker har til og med konsekvent begynt å avslå lånesøknader fra mennesker mellom 18 og 24 år, men dette er noe de naturligvis oppgir før du tar deg bryet med å fylle ut en søknad. De lar deg ikke sløse med tiden din.